I anledning valgkampen har SV lansert en kampanje hvor de oppfordrer til debatt om norske verdier. Diskusjoner rundt slike spørsmål i Norge preges alltid av misforståelser, noe som skyldes at samme begrep, "norsk", brukes for å beskrive et statsborgerskap, en kultur og en etnisitet. Dette fører naturligvis til begrepsforvirring; etniske nordmenn blir forsøkt overbevist om at statsborgerskapet er sakens kjerne og at de to øvrige egentlig ikke eksisterer. Dette fører blant annet til at det blir umulig for innvandrere å bli nordmenn, ettersom det finnes, minst, to definisjoner av det norske. Den offentlige, som alle vet er en velvillig illusjon, og den virkelige. Når alle får være nordmenn på liksom kan ingen bli det på ordentlig. En genuin diskusjon om det norske må altså gå noe dypere. I sammenheng med nasjonaldagen ser vi også forsøk på å konstruere en mer "inkluderende" nasjonalfølelse (her kan man også nevne den stadig mer vanlige taktikken å beskrive Fremskrittspartiets politikk som "unorsk"). Samtidig er den definisjonen av norskhet de fleste politikerne kommer med så innholdsløs at vi i praksis snakker om liberale verdier med litt symbolsk pynt i stil med bunad og et norsk flagg. Behovet for en virkelig diskusjon om det norske er altså stort, både for identitetsløse nordmenn og for innvandrere som vil bli en del av det på ordentlig.
En god måte å innlede en slik diskusjon på kan være å identifisere noen typisk norske egenskaper. Kulturens ytre kjennetegn kan forandres over tid, men de verdiene de uttrykker er mindre foranderlige. Verdt å notere er at disse egenskapene har tatt form i en gitt etnisk gruppe med visse gitte egenskaper, blant annet kan man mistenke at det høye nord-europeiske IQ-nivået har forsterket noen av dem (slik som selvbeherskelsen). Nordmennene kan også betraktes som en urbefolkning, det påstås iblant nedlatende at vi "bodde i huler" mens andre kulturer bygde pyramider. Mer korrekt ville det vært å konstatere at vi levde i harmoni med naturen mens andre kulturer allerede hadde utviklet seg til krigerske og miljøødeleggende slavesamfunn. Denne harmonien er historisk sett ikke særlig langt unna, og kan sannsynligvis forklare slikt som nordmenns forhold til naturen og det gode forholdet mellom kjønnene som med litt godvilje fører tankene hen til visse "naturfolk".
Enkelhet og selvbeherskelse
"Tomme tønner skramler mest"
- Gammelt ordtak
Et tilbakevendende norskt trekk er å etterstrebe en enkel stil og selvbeherskelse. Historisk sett har det kommet til uttrykk i de dødsforaktende vikingenes bedrifter, og i den enkle stilen mange norske konger har etterstrebet. Man kan her nærmest snakke om en preussisk stil, et slektskap med den tidlige romerske antikken. Ola/Kari Nordmann vil ikke prøve å framstå som noe han eller hun ikke er, og ser med en viss forakt på den som kommer med høylytt skryt. Dette er et trekk som til en viss grad har blitt underminert av kulturens amerikanisering, og det har slått over noe i den såkalte janteloven, men det er en grunnleggende sympatisk innstilling. En tradisjonalist som Julius Evola ville sett det norske ønsket om klarhet, kontroll og enkelhet som positivt, selv om janteloven også kan gi grobunn for det Nietzsche kalte slavemoral.
Dette ønsket om selvbeherskelse kommer også til uttrykk i konfliktsituasjoner. For en nordmann er det ofte et nederlag å være den som først hever stemmen, den som mister humøret, og en del av forakten for kvinnemishandlere bunner i at det er tegn på manglende selvkontroll. I moderne tid blir en negativ følge av dette at mange nordmenn overhodet ikke kan håndtere konflikter eller sterke følelser, noe som kommer til uttrykk gjennom en viss konfliktskyhet. Denne viljen til selvdisiplin kan også, av nordmenn og andre, feiltolkes som "kjedelig". Ola/Kari Nordmann kan også framstå som blyg og innadvendt, også dette henger sammen med selvkontrollen.
Den indre spenningen som er en følge av ønsket om selvdisiplin, medaljens bakside, er den norske alkoholkulturen. Med jevne mellomrom gir Ola og Kari Nordmann slipp på kontrollen, noe som ofte får uønskede konsekvenser. Denne alkoholkulturen er ofte den siden av den norske kulturen som innvandrere har vanskeligst for å sympatisere med, en full nordmann er vanskelig å respektere og når det dessuten dreier seg om større grupper blir det en virkelig utfordring.
Ordenssans
I tillegg til enkelheten og selvdisiplinen har Ola og Kari Nordmann en sterk ordenssans. Den har bidratt til en imponerende arbeidsmoral, så vel som evnen til å skape et over lengre tid fungerende byråkratisk system. Uten en disiplinert befolkning med ordenssans er det tvilsomt om den norske velferdsstaten hadde fungert like bra (her kan man også nevne det upersonlige trekket ved den "preussiske" stilen, nok en forutsetning). Det kan også forklare det norske køsystemet. Også dette trekket har blitt underminert av anonymiseringen, og av kulturens amerikanisering.
I dag kommer den norske ordenssansen også til uttrykk gjennom interessen for hjemmeinnredning og hagearbeid. Ola og Kari Nordmann vil gjerne skape og ordne et mikrokosmos, i dag i form av et koselig hjem med et antall husdyr. De vil forme og organisere en egen liten verden, en verden hvor de også vil kunne være i fred.
Individualisme og konformitet
I tiden da folk i Midt-Østen allerede førte blodige kriger hvor kun de mest gruppelojale overlevde, kjempet nordeuropeerne mot elementene. De førstnevnte kom derfor til å utvikle kulturer med sterke kollektivistiske trekk, i tillegg til aggressive tendenser. I det gamle Nord-Europa ble andre trekk belønnet, og vi har i dag en viss mangel på kollektivisme som istedet har blitt erstattet med individualisme og altruisme.
Her må man også nevne rollen gjensidighet har mellom individet og kollektivet i Norge. Forutsetningen for den norske velferdsstaten er gjensidighet, dagens bidragsmottakere er morgendagens skattebetalere og vice versa. Når vi får en situasjon der bevisstheten vokser om at visse etniske grupper er både dagens og morgendagens bidragsmottakere, kommer mangelen på gjensidighet til å føre til konflikter (her kan man tillegge at opplevd mangel på gjensidighet var kjernen i den historiske antisemittismen og "antiziganismen", og hvor eksplosive de var vet vi).
En konsekvens av individualismen, medaljens bakside, er en tendens til konformisme. Ola og Kari Nordmann har lett for å påvirkes av andre, og også lett for å assimileres inn i andre kulturer når de forlater Norge. Dette, koblet til en typisk norsk idealisme, har gjort at nordmenn ofte tar dominerende trender lengre enn andre. Vi fører en kulturmarxistisk preget politikk som gjør at omverdenen betrakter oss med bekymret forundring.
Diverse
Noe annet som burde være vel kjent er kvinnens historisk gode stilling i Norge. Dette er noe som skiller Norge fra mange andre land, og dette går langt tilbake i vår historie. Det er ingen tilfeldighet at feminismen oppsto i Nord-Europa, selv om den i ettertid ofte har fått en negativ innflytelse på samfunnene våre.
Man kan også identifisere det norske forholdet til naturen, og ikke minst dyrene. Andre folk kaller med forakt nordeuropeere for "dog lovers", eller alternativt betrakter hunder som urene dyr, men for mange nordmenn er hunden et kjært familiemedlem. Man kan her også nevne nordmenns interesse for naturprogram på TV, dragningen mot "landet", og generelt den tiden som tilbringes ute i naturen (uansett om vi snakker om utendørsbading, bærplukking eller jakt). Like lite som det var en tilfeldighet at feminismen oppsto i Nord-Europa var det en tilfeldighet at miljøbevegelsen og dyrerettighetsbevegelsen gjorde det, eller black metal-sjangeren for den saks skyld.
Så for å oppsummere nordmenns positive sider inkluderer disse blant annet selvdisiplin, en enkel stil uten overdrivelser, en følelse for natur og dyr, arbeidsmoral, evne til å organisere et harmonisk samfunn, og kvinnens gode stilling. Blant de mindre positive sidene kan man nevne en usunn alkoholkultur, konformitet og en manglende evne til å trenge dypere i virkeligheten enn dens overfladiske skinn. For den som kan identifisere flere typisk norske trekk er bloggen utrustet med en kommentarfunksjon. Et godt spor kan i så fall være den norske solidariteten, som kan antas å ligge bak vår relative mangel på interne konflikter og vår relativt godt utviklede velferdsstat. Man kan også sammenligne den norske mentaliteten med de andre nordiske landene, man finner da både likheter og forskjeller (sammenlignet med nordmannen er dansken noe av en livsglad anarkist, og hos finnene er naturfølelsen ofte mer markert). Norsk seksualitet og humor er andre tema som kan diskuteres videre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar