Fight Club

Fight Club er vel en bok som ikke trenger noen lengre introduksjon. Filmatiseringen var i sin tid ganske banebrytende, med et samfunnskritisk budskap, og Palahniuk er i boken flink til å illustrere hvordan "det personlige er politisk", altså hvordan et sykt samfunn skaper syke mennesker. Lignende ting kan sies om bøker som American Psycho, som viser hvordan det samfunnsmessige og kulturelle forfallet kommer til uttrykk i et enkeltmenneskes liv. For 200, 100 eller 50 år siden hadde kanskje mange av gjerningsmennene bak skolemassakrer vært vellykkede og høytpresterende samfunnsborgere, og mange alkoholikere hadde vært stolte bønder. Men i et sykt samfunn kanaliseres deres talenter og behov på mindre sunne måter, og mennesker som i et sunnere samfunn skulle vært ledere, prester eller krigere får istedet utskrevet antidepressiva. Skjønnlitteratur kan ofte gi veldig gode konkrete eksempler på dette, og gjøre det mer forståelig. Fight Club var også en ganske utypisk amerikansk roman, da det finnes såpass sterke innslag av klassehat i boken. Tyler Durden urinerer i maten til overklassen, sjefer blir offer for utpressing, og lignende. Hatet mot lønnsslaveriet og forbrukersamfunnet, og det disse to siamesiske tvillingene har forvandlet den vestlige mannen til, er også enormt sterkt. Men også svært oppfriskende.

Men man må heller ikke se bort fra den etniske dimensjonen i Fight Club. For uansett om Palahniuk selv var klar over det eller ikke da han skrev den, så er det den hvite gjennomsnittsmannens tilværelse og problemer i den senmoderne tidsalderen han beskriver. Svarte har en annen historie, en annen kultur, og andre problemer. Den som vil fundere mer rundt dette anbefales å lese en artikkel om det som kalles "implicit whiteness" av professor Kevin MacDonald ved navn "Psychology and White Ethnocentrism". 

Fight Club kan kanskje oppsummeres som en historie om den senmoderne verdenens meningsløshet og uvirkelighet, og hvordan den plasserer etterkommere av jegere, krigere og store kunstnere i dypt unaturlige og ikke-mannlige livssituasjoner. Det er dog i beskrivelsen av det senmoderne samfunnets unaturlige sider, og arketypen Tyler Durden, at Palahniuks bok er på sitt beste. Det går ikke an å dra særlig mange konstruktive politiske konklusjoner av den, verken i forhold til taktikk eller mål. Den beskriver hva som er galt med samfunnet vårt, og noe om hvilke reaksjoner dette vekker, men er ganske diffus i sin beskrivelse av hva som burde gjøres. Det er uansett en fantastisk bra bok, og også en svært vellykket film.

"The urge for destruction is also a creative urge." 

- Mikhail Bakunin