Forbudte selvfølgeligheter

Et interessant aspekt av den norske debatten er at båndet mellom diskusjon og virkelighet i mange tilfeller "klippes over". Mange ting som egentlig er selvsagte har ingen plass i debatten, og vekker istedet rett og slett raseri og avsky fra ideologiens vakthunder når noen tar dem opp. Dette innlegget skal bare gi noen få eksempler på slike selvfølgeligheter:

Miljøvennlig politikk er uforenelig med masseinnvandring. Mennesker fra land med lavere miljøpåvirkning skal ikke flyttes til land med høyt forbruk og høy påvirkning. Ei heller er de massive pengeoverføringene, og flyreisene, de gjør til hjemlandene sine særlig positivt for miljøet. Miljøpartiet De Grønne er derfor ikke et ekte miljøparti.

Det er et større problem for demokratiet at en venstreekstremist i fire år har vært redaktør for Norges mest ansette avis, enn at en FpU-leder forlater en fotballpub fordi det er for mange utlendinger der.

Man har det bedre som innfødt middelklasse i Irak, Afghanistan og Somalia enn som etnisk underklasse på Grønland i Oslo.

Den som foreslår å integrere homofili i alle fag fra og med første klasse mens eldre sulter på norske sykehjem skal ikke forvente å bli tatt på alvor.

Innvandring er et politisk spørsmål som alle andre. Det er omtrent bare i Norge at den som vil senke innvandringen anses som ond og drevet av "hat", og det egentlig først og fremst av små men høylytte grupper som har monopolisert media.

Det tar tid for mennesker som nylig har ankommet et land å lære seg språket, få seg en jobb og engasjere seg politisk. Dette er verken urettferdig, rart eller et eksempel på diskriminering. Det er heller ikke et politisk spørsmål.

De som mener det er et politisk spørsmål eller et eksempel på dårlig integrering at mennesker som bare har bodd i landet noen få år ikke er like engasjerte i de politiske partiene som de innfødte avslører bare sin egen dumskap.

Norsk feminisme bygger på at historisk mannlige yrker og sysler er overlegne deres kvinnelige motparter.

Islam og vestlig liberalisme er uforenelige motsetninger. Dette uansett hvilken av de to vi anser er å foretrekke.

Om ikke sexkjøpsloven hadde bunnet mer i feministisk privilegiepolitikk enn i legitim omsorg for utsatte mennesker, hadde debatten også handlet om de mange mennene som selger kroppen sin. Men da debatten bunner i feministisk opprørthet og en opplevelse av kollektiv krenkning forsvinner dette aspektet.

Norge er nordmennenes land. Her skal nordmenn leve og dominere, både kulturelt, politisk og demografisk. Alt annet er å legge grunnlaget for et langsomt folkemord.

Somalia er somaliernes land. Der skal somalierne både leve og dominere. Om de av forskjellige grunner tvinges til å oppholde seg i andre land skal de oppmuntres til å beholde sin egen identitet og sin egen kultur.

Når man i sovjetrepublikkene og Jugoslavia begynte å si at det var så mange blandingsekteskap at det aldri mer kunne bli etniske konflikter var det bare et spørsmål om noen få år før disse landene eksploderte i borgerkrig med etniske fortegn.

De biologiske forskjellene mellom menn og kvinner er så omfattende at de i mange tilfeller er en bedre forklaring på forskjeller i oppførsel enn "patriarkiet".

Når mennesker med bakgrunn utenfor Norge utgjør majoriteten av ungdommene på et sted som f.eks. Groruddalen er det verken uproblematisk eller ønskelig.

Den som på grunn av sin tilhørighet til et "innvandrerkollektiv" anser at etniske nordmenn skylder han eller henne noen ting lider av selvbedrageri.

Barn er ikke en rettighet, derimot har barn en rettighet til fullgode familier.

Fyll gjerne på i kommentarfeltet med andre politisk ukorrekte men allment kjente selvfølgeligheter.